Lille rare meg

Jeg tror at jeg til tider lever i min egen lille Cecilie- verden.
Kroppen arbeider automatisk.
Tar imot beskjeder, utfører oppgaver, leverer resultater (både gode og dårlige).
Er jeg blitt en robot?
Hendene mine arbeider.
Tankene mine er andre plasser.
Og av og til detter det ting ut av meg.
Som at Åse Marie skal ri gjennom Sahara på en flodhest og spise mango:)
eller at stjerneteinkrokodillen heter Oddbjørn…
Hehe:-P
Jeg er rar.
Jeg vet det.
Nytter ikke å prøve å holde det skjult heller!
Men jeg velger å leve i den gode tro at alle andre er like rare som meg, bare at de holder det inni seg!