Litt sliten

Lenge siden sist jeg har skrevet nå. Mye som har skjedd. Både godt og vondt. Men er egentlig for trøtt til å skrive alt her.

Tankene flyr, store og tunge som ørner,
samtidig så diffuse.
Skyer,
formet som noe du ikke helt vet hva er.
Så nærme, likevel så langt borte.
Strekker hånden ut,
og alt blir tildekket.
Griper etter det,
men det glir gjennom fingrene som vann.
Bare noen få dråper ligge igjen i hånden.
Umulig å lese eller forstå noe av det.
Som en bok der bare hver tiende bokstav står igjen
Kan du gi meg resten av bokstavene...?

Tenker på dere alle sammen, familien som har mistet noen som er vanskelig å gi slipp på. Venner som holder på med sitt siste farvell.
Bekjente som står igjen med spørsmålet:
"hvorfor sa du ingenting?"

Gud!
Hør min bønn,
gi meg svar på en måte jeg forstår,
vær nær alle jeg har i tankene.
Vis meg din styrke,
Din overveldende makt.
Din godhet
Din kjærlighet.
Hjelp oss alle å reise oss opp.
Til å gjør oss sterke nokk til å løfte hverandre.
Til å vise den kjærligheten du har lagt ned i oss.
Til å klare å ta imot den omsorgen vi får fra dem rundt oss.
Far!
La din vilje skje.