Slavehandel

Slavehandel, dette forferdelige temaet er fascinerende for meg. Det ligger liksom så bortenfor all min menneskelig forståelse. Kanskje jeg er et fælt menneske, men nysjerigheten min vekkes når jeg får høre historier om disse menneskene, både om slavene og slavehandlerne. Transporten over Atlanteren, auksjoner og leveforhold etterpå. Undergrunnsbevegelser som befridde over 100 000 slaver, barn og voksne, torturen og kampen for å overleve.

Å ha en egen slave ville for meg i dag vert helt utenkelig. Men vist jeg hadde levd for 300 år siden, på den ande siden av Atlanteren, hva ville jeg ha ment da? Hadde jeg vert så påvirket av datidens samfunnet at jeg mente det var greit? Eller hadde jeg vert et av de få gjenværende prosentene som arbeidet imot slavehandel og utnyttelse? Spørsmål som er umulige å stille, som vi kanskje ikke bør stille. Men jeg tror at dette er en del av vår menneskelige arv og historie som må tas godt vare på. Noe å lære fra. Like mye som vi må lære fra konsentrasjonsleirer, forfølgelsene under Maos regime i Kina, verdens diktaturer og dagens kriger og urettferdigheter. Alt som, ivertfall for meg, kan være vanskelig å forstå at noe menneske kan utføre.


Litt fakta:
Mellom år 1500 og 1870 ankom omkring 12 millioner afrikanere til Amerika. Da slavehandelen var på sitt høyeste på 1700-tallet, ble over 70 000 mennesker hvert år ført over Atlanterhavet som slaver. Før slavene ble solgt på auksjoner ble de vasket og fikk rene klær på seg. En frisk og sterk mann ble som regel kjøpt for noen hundre dollar, kvinner og barn mye billigere. På auksjonen ble familier splittet. Foreldre kunne bare stå å se på at barna deres ble revet bort, barn på at foreldrene ble slått, pisket og dratt i støvet etter vogner som dyr...


Okay, litt mye historie i denne bloggen kanskje, men hey!du las an jo fordæ;-)