dagene og livet

Dagen snegler seg sakte av gårde. Notere ned temperaturer er ikke det mest fascinerende i verden men må jo gjøres det og.
Mens gradestokken sakte kryper oppover 40, 42, 45….. så drar tankene på ferie…

…til fortiden, da vi bygde hytter i trærne og verden dreide seg om meg. Jannicke som synger ut ra en knallgul kassettspiller og Sara (en undulat) sitter og spiser potet med brun saus på leppen min.

Nåtiden, verden er blitt en del større, flere mennesker, lengre turer, opplevelser. Det at fornuften stopper meg fra å klatre ut på du minste grenene, lengst oppe, slik som jeg gjorde før, er vel et tein på at jeg er eldre.

Eldre…

Et skummelt ord i grunnen. For ja, jeg er eldre, eldre en før.
Fortsatt ung.
Men ikke et barn. Eller?
Nei.
Jeg skal tørre å påstå et mitt lille og barnslige meg har gått fra å være et barn til ung voksen. Jeg har vokst opp og blitt eldre. Off, der var det ordet igjen.
Eldre…

For tenk den dagen jeg er eldre da!
Når den 75 bursdagen min begynner å bli for flere år siden.
Når det beste jeg får til middag er tomatsuppe (uten makkaronier fordi jeg ikke klarer å tygge dem).
Når det 5 oldebarnet er på vei.
Når den yngste datteren min blir pensjonist.
Når de timerslange turene ute bli byttet ut med den èn timers lange turen bort til postkassen (som er 10 meter borti gangen på gamlehjemmet…)

Jaja…

Livet går, men venner består! Er det ikke det de sier??